På kampdag er jeg alltid meget nervøs og urolig. Jeg har også snappet opp en del nevroser fra spillere som har kommet og godt i korridorene på Fakum. Faste ritualer som vil bringe lykke og gi Odd seier. Og et eventuelt tap kan ofte forklares med avvik fra disse ritualene.
Ikke det at jeg bruker en slitt tiger G-streng som Erik Pedersen, men jeg stiller alltid i hel sort eller hel hvitt undertøy, og Odd farger på alt fra briller til sko og smykker. Jeg gjør alltid de samme ritualene hjemme før jeg drar på kamp. Aviser og kaffe på senga, så frokost med Nilsen. Løpetur rundt Gunneklev, og da snakker vi runden med klokka - ikke motsatt, som er feil vei.
Simon, sønn min var jogge selskap her en søndag i vår. Da fikk han meg til å løpe mot klokka, dvs ned mot rundkjøringa på Sundjordet, over kanalen og utover Herøya. Odd tapte mot RBK - og det var Simons skyld. Derfor holder jeg meg til "dei faste postane".
Så etter en god porsjon lunsj, gjerne musli med melk og banan, kler jeg på meg kampantrekk i sort & hvitt for så og kjøre til stadion ca kl 15.00. Det er på dette tidspunktet magen ofte spiller meg et puss. Den romler og luft bobler rundt i tarmene. Mulig det skyldes kornblandingen, men det er nok kampen som plager meg og gjør min mage nervøs.
I hvert fall er det sånn at jeg har papegøyer og ikke sommer fugler i magen på vei til Skagerak Arena annenhver søndag. Så jeg, oftere enn jeg er villig til og innrømme, bokstavlig talt fiser over Porsgrunnsbrua, i min snertne Polo Cross automat. Denne søndagen ser jeg i det jeg skal til å passere PP-senteret, en ung mann i Odd drakt. Det er jo ikke så rart på kampdag å se en Odd supporter i Porsgrunn, men i Pors-land på utsiden av Busse på Vessia, så er det et sjelden syn.
Jeg vrengte inn på buss stoppet og tilbød min fotball frende skyss til Skien. Her snakker vi nanosekunder fra jeg bokstaveligtalt feis over brua, til jeg vrengte inn på buss stoppet. Den unge supporteren takket noe forfjamset ja til tilbudet om skyss til stadion, og hoppet inn i bilen.
I samme sekund så jeg nesebordene hans utvidet seg og øynene vrengte seg bakover, lettere gassforgiftet. Nå er vi vant til mye her i Grenland, men min ferske passasjer var uforberedt på Mosselukt i Porsgrunn. Det er da jeg lett konverserende trykker på alle knappene som elektronisk styrer vindusrutene ned - og opp. Akkurat som det var det naturligste ting og gjøre når du kjørte bil.
Men noen minutters orkan lufting normaliserte oksygen innholdet i bilen seg og fotballpraten berget meg – og passasjeren opp til Skien. Min nye fotballvenn ba pent om å få slippe av ved Arkaden for og starte sine kampforberedelser på Mets. Lettere forfjamset ønsket vi hverandre god kamp – og heia Oddrane.
Og han lurte nok i hvertfall på hvorfor en stripyntet Odd-VIP dame brukte svovelnitrogen som parfyme...
Kjersti S.
Sist oppdatert: 2010-07-27 15:27:04 Artikkelen er lest 692 ganger.
2010-09-07: Fotballfrokost for fulle tribuner
2010-08-31: En GREPa dag på jobb..
2010-08-24: Debutant på Lerkendal med champagne faktor
2010-08-17: Cup er cup - og spille med samme drakta er flott
2010-08-10: Kjersti gjør ting hun ikke kan
2010-08-03: Kampforberedelser på høye hæler
2010-07-27: Fisefine damer
