Ja ja, siste episode drøyde litt ut. Vi skal vel ikke si at vi hadde alt for gode grunner for det, men vi jobber hardt og noen ganger kan det faktisk være en fordel å være litt seint ute. Da kommer de virkelige historiene frem..
 
For tro det eller ei, men vi har en gjeng som kan være lit utspekulerte. Ikke bare ønsker de å vinne, men de har også en tendens til å ville gjøre det på en bekvem måte - litt som å rundspille Brann på Skagerak Arena. Det er kanskje ikke noen hemmelighet at gruppe to vant konkurransen totalt, dog ikke så klart som vi skulle tro etter den utviklingen som det ble.
 
Vi husker tilbake til at Tommy måtte bite i seg at han ikke tåler for mye snø og kulde – plutselig ble tanna så fryktelig vond – og han måtte hentes ut fra det de kalte "Villmarken". Vi kjørte opp for å hente, og ringte en tannlege som stod klar med bor og spett. På vei opp holdt sjåføren nesten på å kjøre ned gruppen til Fevang - de lå jo nesten i veien, men hadde da klart å lage en strålende leir.
 
Tommy sin gruppe som ledet stort en periode gikk på en smell, og måtte slå leir tidligere siste dagen ute – som nevnt rett på oppsiden av Fevang og co. Fevang og hans disipler hadde tenkt å kaste inn håndkledet, men etter mekling og lovnader fra arrangør gav de etter – lettere oppildnet av at den andre gruppa lå rett på oppsiden – og skulle gå til mål. Derfor ble konkurransen noe spennende. Hadde det ikke vært for at de fikk litt mye hjelp og at Gulsvik trakk seg fra oppdraget, ville vi fått problemer med utpeke vinneren.
 
Dag Ole, Torjus, Børven, Kovacs, Fredrik Semb og Simen Brenne må alle nevnes med navn. De har vært så elskverdige å gjort jobben for Statens Kartverk, og detaljert registrert alle bakker og berg i hele Lardal Kommune. Ingen i kommunen ble skremt (så vidt vi vet) av denne gjengen, mens de gikk runde på runde rundt og gjorde en jobb de ikke var satt til, men som de antagelig fant mer interessant enn å slå de andre gruppene. Litt smertefullt måtte de plukkes opp på startstedet etter to netter i den tetteste skog – uten noen mulighet for å finne ved til et bål – i følge dem selv. Da er det jo ekstra imponerende at de hadde et fantastisk humør den dagen de kom inn til Bestul. Kovacs og Brenn(het)e sov visstnok også minst tolv timer begge nettene;)
 
De to siste gruppene hadde som sagt funnet sammen til hverandre og kjørte skikkelig lagarbeid den siste etappen fra Siljan til Luksefjell – visstnok med en fantastisk sprek Morten Sundli som lagfører det meste av veien. Gruppene ble møtt av skogens voktere (altså oss) når de hadde kommet seg frem til Økter. Der ble de servert litt forfriskninger og godt humør før spaserturen endte opp i det de karakteriserte som selveste himmelen.
 
Etter gjennomgang av rutevalg, løsninger på quiz og bruk av gps ble gruppe 2 utropt til vinnere, gruppe 1 til en god nummer to, mens gruppe 3 ble nummer tre. Dermed stakk vinnerne av med et gavekort på et spaopphold ved Kragerø Spa!! Selvfølgelig var det en tilfreds gjeng som kunne hovere over de andre som da tok til takke med gavekort på Adidas tøy og fiskekort i Luksefjell.
 
Vel, i ettertid har det blitt satt spørsmålstegn ved vinnergruppens metoder for å komme frem til seieren. Nylig har vi – via menighetsrådet (!!) i Siljan blitt fortalt at gruppen til Håvard, Tommy, Dokken, Søren, Lekven og Arni, hadde mast seg inn i barnehagen i Oppdalen, kokt seg kaffe, fått servert kaker og sittet til de var gode og varme…  Ikke nok med det, men ved Mykledammen (hvor de hadde lagt seg etter sprekken) hadde de vært innom ei hyggelig tante og spurt om litt ved – og litt kan man si var beskjedent sagt for de hadde plassert lavvoen omtrent oppe på vedstabelen så de bare måtte rekke ut handa for å putte kubbene på bålet. Snakk om å utnytte forholdene… Kvalifiserer dette til diskvalifikasjon??
 
Vi måtte fiske ut litt hva gruppen til Fevang hadde gjort gjennom turen - til tross for at de hadde navigert litt dårlig og måtte kjempe seg gjennom terreng med 60 cm snø hadde de også tatt seg noen snarveier skulle det vise seg. Ok, kanskje ikke så smart å legge seg rett i veien, men det var på eget ansvar. Men også de hadde banket på hos ei hyggelig tante ved Mykle – dog en annen enn den andre som hadde hjulpet gruppe to. Gruppen hadde jo fått med seg et helt vedlager her også – derfor kunne Gulsvik sitte i shorts ved bålet den andre dagen (se tidligere bilde).
 
Det morsomme her var at denne hyggelige dama dagen etter hadde fått med seg at det var Telemarks store helter hun hadde hjulpet og angret plutselig på at hun hadde vært så hyggelig. Hun skal ha uttalt; "Hadde jeg visst at det var dere spreke fotballspillere tidligere, så skulle dere jaggu fått leita etter den veden selv". Ja, ja sånn kan det gå – hun fikk i alle fall en høy stjerne hos gutta.
 
Så da ble konklusjonen at vi lot resultatet stå – og heller honorerer klokskap og kreativitet fremfor å presse frem en annen konklusjon. Det stod tross alt ikke noe om at det ikke var lov i regelverket, så da får heller arrangøren legge seg flat for at man tillot gjengen å få det hyggelig på tur ;)
 
Vi er super fornøyd med gjennomføringen av gruppene (gruppen i Svarstad skal ha honnør for at de ikke valgte å prøve seg på turen over fjellet fordi de var for slitne på ettermiddagen de fant ut at de hadde tabbet seg kraftig ut) og for at vi har kommet frem til at dette er en gjeng med spillere som er klare for nye utfordringer og i stand til å flytte grenser.
 
Det betyr vel at vi skal enda høyere opp på tabellen, vinne cupfinalen og kose oss ute i Europa kommende sesong ;)
 
Ha en strålende God Jul, og husk at alle ønsker seg sesongkort til kommende sesong..
 
Fysio'n