
Det er annerledes å være på treningsleir i forhold til å være hjemme – det sier seg selv. Det gjør også at vår arbeidshverdag forandrer seg en del, hvis ikke mye. Vi lever oppå hverandre 24/7 og det preger hvordan og når oppgavene blir gjort.
Det at alle våre motstandere er her og trener også, setter sitt preg på hvordan miljøet og kulturen fungerer – jeg er ikke sikker på hvor utviklende det er for norsk fotball.
Spillerne er mer inn og ut hele døgnet påtreningsleir i forhold til hjemme hvor vi jobber ut ifra en vanlig arbeidsdag. Da blir de fleste arbeidsoppgavene strukturert og gjennomført innenfor et bestemt tidsrom, mens her (på La Manga) så blir ting mer på impuls. Vi planlegger rammene, men det dukker opp så mange uforutsette ting at å gjennomføre oppgaver som skal bli gjort til en bestemt tid, blir vanskelig. Her kan for eksempel spillere komme inn på kvelden etter en kamp for å se og evaluere sine innvolveringer i en kamp på video, mens hjemme ville de gjort dette rett før, mellom, eller rett etter trening. Med et tøft trenings- og kampprogram så betyr det også at flere av spillerne har behov for behandling og skadeforebyggende arbeid utenom øktene – Kenneth og Ove gjør en kjempejobb her. Denne behandlingen finner ofte sted tidlig på morgenen eller sent ettermiddag, så da sier det seg selv at folk er inn og ut av leiligheten nesten hele døgnet.
24 spillere + 8 i støtteapparatet fordelt på 6 leiligheter tilsier at det blir tett, og nå i de siste dagene vi er her så begynner noen å snakke om brakke-sjuke. Jeg vil ikke beskrive det som så ille, men jeg tror også en del har et behov for et privatliv og det å være litt for seg selv. Dette er en stor utfordring og ikke minst noe som bør respekteres.
Noen elsker dette livet (livet på treningsleir) og andre sliter – det må vi ha respekt for. Noen er erfarne og har vært med på dette i over 10 år mens andre er helt ferske – dette må vi forstå. Og så skal vi få alle disse typene og sinnstilstandene til å fungere i lag da – det er en utfordring. Jeg vil si at det er lettere og mer sannsynlig at folk er i balanse og harmoni hjemme enn her, og da er det viktig at vi kan skape et miljø og en kultur hvor folk kan få lov til å være seg selv, si ifra hva de har behov for, og at vi forsøker å få til dette – sammen. Å gi folk luker til å kunne være helt seg selv, så de føler det som om de var hjemme, tror jeg er vesentlig.
For ikke nok med at vi lever tett på hverandre døgnet rundt så lever vi oppå våre motstandere også (det håper jeg vi kommer til å gjøre på tabellen også ,-) Mange av spillerne og folk i ulike støtteapparat kjenner jo hverandre godt, men samtidig så tror jeg alle er klar over at vi alle er konkurrenter også. Dette kan skape et stressmoment og tilstand som jeg ikke tror er utviklende for norsk fotball. Miljøet kan bli veldig lukket og innenfor det, veldig åpent.
Det gjør 1) at det er mindre sannsynlighet for at det kommer inn nye impulser til miljøet og 2) at all eller nesten all informasjon om hverandre er tilgjengelig. Styrker dette konkurransen? Hva slags referanseramme tilegner vi oss med å spille mot hverandre også i oppkjøringen til sesongen? Klarer vi å ha noen hemmeligheter for hverandre (noe jeg ser på som viktig for å skape og ha konkurranse)? Og ikke minst, vil overraskelsen for publikum være tilstede, eller kunne bli skapt da vi vet så mye om hverandre? Underholdning ligger en del i overraskelsesmomentet også, og vi skal ikke undervurdere betydningen av underholdning for norsk fotball og dets tilhengere.
Nå har det vært mye både fysisk, teknisk, taktisk og mentalt over de siste to ukene, og da vi kommer hjem så er folk kanskje litt slitne og lei. Men så er jeg sikker på at lukten av seriestart og litt avkobling fra 24 timers arbeidsdager vil gjøre at vi raskt vil finne et overskudd til å begi oss ut på en 8,5 måneders reise med seriekamper og cup i hovedfokus. Treningsleieren er jeg sikker på at har sveiset oss mer sammen som gruppe og lært hverandre bedre å kjenne, og dette pluss alt det andre vi har jobbet med både på og utenfor treningsfeltet håper jeg skal bidra til at vi presterer nå da det snart begynner å gjelde.
Fotballhilsen fra
Haakon Lunov
Sist oppdatert: 2009-02-25 23:02:48 Artikkelen er lest 1295 ganger.
2010-09-18: Luke 22 - Drømmer
2010-08-27: Luke 21 - Hvem coacher ballguttene?
2010-08-17: Luke 20 - Hvor ble det av 3766 tilskuere?
2010-08-11: Luke 19 - TV dekningen av Tippeligaen
2010-08-03: Luke 18 - Opp og ned - en norsk trend?
2010-07-27: Luke 17 - Noen ganger må man beklage
2010-07-15: Luke 16 - Negativitet
2010-05-27: Luke 15 - En dårlig gressbane =
2010-05-18: Luke 14 - Jakten på spillere
2010-04-25: Luke 13 - Gi meg en klem
2010-03-24: Luke 12 - Lær av Lunov
2010-03-10: Luke 11 - Oddisme
2010-03-01: Luke 10 - En hyllest til....ja, de som trenger det!
2010-02-22: Luke 9 - En fotballtreners indre uro
2010-02-17: Luke 8 - Analyse i førsesong
2010-02-10: Luke 7 - Litt om hva som skjer
2010-02-05: Luke 6 - Lune Lunov rapporterer
2010-02-02: Luke 5 - La Manga 3
2010-01-29: Luke 4 - La Manga 2
2010-01-22: Luke 3 - La Manga 1
2010-01-14: Luke 2 - Kaketid
2010-01-08: Luke 1 - Navn
2009-12-30: Det siste for i år - denne sesongen
2009-12-20: Vaskeposen
2009-12-12: En annerledes uke
2009-12-04: Så er vi igang igjen!
2009-11-27: Ferien, og vi klarte det!
2009-10-31: En spillerutviklers bekjennelser 11 - Litt kjeft til de på langsiden
2009-08-06: En spillerutviklers bekjennelser 10 - Et svar til Leif Rønning
2009-07-28: En spillerutviklers bekjennelser 9 - Tilbake i Odd-dressen
2009-06-19: En spillerutviklers bekjennelser 8 - Juks og bortebane
2009-04-15: En spillerutviklers bekjennelser 7 - Hvem er den sanne sofasitteren?
2009-04-04: En spillerutviklers bekjennelser 6 - Tøffe tider eller utfordrende tider?
2009-03-19: En spillerutviklers bekjennelser 5 - Beep-testen
2009-03-07: En spillerutviklers bekjennelser 4 - Geiteryggen i soloppgang og solnedgang
2009-02-25: En spillerutviklers bekjennelser 3
2009-02-13: En spillerutviklers bekjennelser 2 - En utfordring til Dagboka
2009-02-09: En spillerutviklers bekjennelser













