Det er ikke enkelt å være dommer. Verken i Tippeligaen, i 3.divisjon, ungdoms- eller barnefotballen. For meg er dommeren en person som er sjefen som styrer kampen. Det er han som bestemmer og tar avgjørelsene mens kampen spilles. Dette ut fra et regelverk som finnes og som han bruker når han skal vurdere hver enkelt situasjon.
Fra et spillerperspektiv er det viktig å bry seg minst mulig om dommeren og hva han gjør. Dommeren er et menneske som alle oss andre. Det må være lov å gjøre feil. Så enkelt er det i teorien.
La det være sagt med en gang; alle blir aldri helt fornøyd med dommeren. Et av lagene vil nesten alltid føle at dommeren dømmer mot sitt eget lag. Jeg kan ikke annet enn å si at det helt sikkert ofte er en utakknemlig jobb å være dommer, fordi det kommer mange reaksjoner fra trenere, spillere og også publikum.
Når det likevel ikke alltid er så enkelt som teorien tilsier, at man ikke skal bry seg om dommerens avgjørelser, så skyldes dette sikkert flere ting. Når vi spiller i Tippeligaen, og jeg bruker ikke dette som en unnskyldning, så er det mye som står på spill. Hvert poeng teller og det kjennes frustrerende å tape poeng når dommeren tar feil avgjørelser. Beklageligvis er det ikke like enkelt hele tiden å huske på at man er en rollemodell, men vi prøver hardt alle spillerne å bry oss minst mulig om dommeren.
For min egen del merker jeg at det går utover spillet mitt om jeg bruker for mye tid på dommeren. Begynner jeg å kjefte mister jeg fokus på det jeg skal gjøre og spillet mitt blir svakere. Derfor er det et viktig fokus å kun tenke på det jeg selv skal gjøre, og la dommeren være i fred. Det samme gjelder for de andre spillerne i Odd Grenland også.
Spontanreaksjon er det vi mener er greit, det har jeg inntrykk av at dommerne også synes er greit. Med det mener jeg en reaksjon akkurat i det noe skjer. Men med en gang dommeren sier at det er nok, er det bare å snu seg og fokusere på neste situasjon. Bruk heller energien på det du kan gjøre noe med, dommerens avgjørelser får du uansett ikke endret.
Mot Sandefjord føler jeg at mange 50/50 avgjørelser gikk deres vei. Av og til er det en følelse vi får som spillere når vi er der ute, og det kjennes urettferdig og frembringer litt frustrasjon. Men igjen; vi jobber med å bruke energien på det vi kan gjøre noe med. Og det er ikke dommeren, bare oss selv.
Mitt tips til alle unge og frivillige trenere er å ikke bruke tid på dommeren. La det i så fall være treneren som tar en rolig prat med dommeren i pausen eller etter kampen. Ikke bli fristet til å kjefte mye på dommeren under kampen, det kommer ikke noe positivt ut av det.
Til søndag møter vi Rosenborg hjemme. Det blir en fest med mye folk på tribunene. Håper alle tar turen og tar med seg en venn, det betyr utrolig mye for oss å ha slik støtte som vi har hatt av publikum de fire første kampene, både hjemme og borte.
Ses på kamp!
Magnus
Sist oppdatert: 2010-04-06 16:10:37 Artikkelen er lest 1106 ganger.
2010-04-06: Dommeren
2010-03-23: To kamper og tre poeng
2010-03-09: Avslutninger
2010-02-23: Mottak og medtak
2010-02-09: Pasningen
2010-01-26: Løkkefotball
2010-01-14: Trygghet og trivsel fører til mestring
