Tøffe Forhandlinger

Etter beintøffe kontraktsforhandlinger med eks-direktør Tore Andersen, er jeg nå (forhåpentligvis) tilbake for fullt. Når jeg nevner kontraktsforhandlinger så prater jeg ikke om det sportslige, altså ikke om den kontrakten jeg nettopp har signert med klubben. Nei, den jeg prater om omhandler mine tøffe arbeidskår som oddgrenland.no skribent. I vinter da jeg sa ja til å skrive for klubbens nettside så jeg for meg en enkel jobb med flotte goder. Ikke i grad av av penger, men gjerne noe småting som ville gi meg den respekten jeg føler jeg fortjener av mine ”kollegaer” i lokalavisene. Jeg velger å skrive ”kollegaer” fordi vi til tider er like gode til å bruke fantasien vår...

Første dag som skribent ruslet jeg rolig inn på kontoret til Tore for å hente ut noen av ”godene” som ventet på meg. Overrasket ble jeg derfor når Tore gav meg blyant og papir, og ikke bilnøkler til samme bil som Fagermo kjører. Småskuffet ruslet jeg hjem godtroende om at disse godene ville dukke opp etter hvert. 

Dagene gikk og ble raskt til uker, uker ble måneder og vinter ble til vår. Pennen var allerede nedspisset og papiret oppbrukt. Og hver dag i denne perioden måtte jeg se Fagermo sette seg inn i bilen som egentlig skulle vært min! For en snau måned siden gikk jeg derfor ut i streik. Hver dag etter trening tok jeg med meg en campingstol og satt utenfor kontoret til Tore med den gule streikevesten min. Den hvite skriften som tydet ”Gi Jone bedre arbeidsvilkår”, kranset elegant både mage og ryggpartiet mitt.

Etter flere uker med streiking fikk endelig Tore nok og innkalte med til møte. Vi møttes på kontoret og spenningen var høy. Forhandlingene var i gang, her gjaldt det å stå på mitt. Slik gikk møtet mellom meg og Tore Andersen :

TA : Herregud Jone, har du mistet det helt? Du er en voksen mann som tjener godt, og hva gjør du? Jo du sitter i gangen og skriker ”Jones kontrakt er ikke god, gi han en bil som Fagermo” Du er jo ikke sann!
JS : Men du må jo forstå at journalistene fra TA og Varden ler av meg! 
TA : Ja men de jobber jo fulltid, du skriver når du selv ønsker. I tillegg skriver du bare positivt om deg selv, mens du slakter alle andre.
JS : Du må gi meg noe bedre enn blyant og papir!
TA : Hva vil du ha?
JS : Kan jeg få et hus?
TA : Nei
JS : Bil?
TA : Nei
JS : Moped?
TA : Nei

Slik foregikk diskusjonen i flere minutter, og før jeg visste ordet av det så hadde jeg tapt kampen. Utgangspunktet var hus eller bil, men jeg endte opp med å måtte betale 20 kr for hver blyant og papirblokk jeg tok ut. I tillegg kom utgiftene på campingstolen og plakatene jeg fikk trykket. Skikkelig nedtur!

Følelser
Som alle vet har vi allerede mistet Torgeir Børven eller Tor-Bjarne som vi kaller han til Vålerenga. Og Magnus Lekven reiser videre til Esbjerg etter sesongen. To kjempegutter som vi alle er glad i, skal ikke spille for Odd neste år. Det er trist, men det er realiteten. Begge to har vært fast inventar i flere år, og er godt likt av alle som heier på Odd. Dere skal selvfølgelig få lov til å kritisere klubben, trenerapparatet og oss i garderoben ut fra våre sportslige prestasjoner. Men det skal gjøres på en saklig måte! Jeg forstår godt at følelser spiller inn, og at det kommer sterke reaksjoner fra flere der ute. Jeg aksepterer mye rart, både om meg selv og om andre. Så lenge det er saklig og redelig. Spiller jeg drittdårlig så aksepterer jeg refs som alle andre. Men ingen skal få beskylde mine lagkamerater om å ikke jobbe hardt nok eller blø for drakten uten at jeg forsvarer dem. Og det har jeg lest for mye i det siste! Jeg har sett skuffelsen, gleden og arbeidsmoralen til gjengen jeg trener med hver dag. Jeg har sett dem på det beste og jeg har mest sannsynlig sett dem på det verste. Men jeg har aldri sett noen av våre spillere bevisst gå ut på banen og ikke ønske det samme som resten, nemlig gjøre alt for å vinne. Frykt, nervøsitet, uheldighet og frustrasjon er noe helt annet. Det er normalt, og alle som spiller fotball vil en gang i karrieren få en leksjon i akkurat det.

Følelser er bra, det er det som gjør fotballen fantastisk. Men hvis vi ikke kan verne om våre egne så kan vi heller ikke henge sammen som klubb. Dere spiller like stor rolle i dette som oss på banen, og vi setter stor pris på dere som støtter oss i alt!

Børvis
Siste del går til Torgeir som er en god venn. En ydmyk og morsom kar jeg ofte hang sammen med både på og utenfor trening. Børven var typen som ofte kom på besøk med overraskelser. En gang hadde han med seg 6 varme solo brusbokser som han kastet i fryseren min. Han drakk 3 og glemte resten som selvfølgelig sprengte fryseren gul. Han nektet selvfølgelig å komme å vaske etter seg!

Det største savnet kommer til å være oppvarmingene mellom Børven, Semb og meg selv (dette forteller litt om humoren vår). Øktene starter alltid med føring av ball rundt og rundt banen, alle har hver sin ball. Poenget her var å lobbe ballen opp i skrittet når en ikke fulgte skikkelig med. Ingenting er bedre enn når du får en ”perfekt” lobb som gjør den andre litt småkvalm og må ned på kne for å samle seg. Bare ikke prøv dette på første trening i Vålerenga Torgeir ;) Jeg prøvde på Mattias Andersson her om dagen, og han ble bare forbannet. Men det var morsomt ;) Du er en fantastisk fotballspiller og en fantastisk fyr som kommer til å nå langt. Gleder meg til å se fortsettelsen.

Takk for meg og vel møtt til kamp mot Brann! Still opp og skap liv.

Avslutter med yndlings vitsen til Børven: Det var to maur som var ute og gikk tur, plutselig sier den ene. ”Ahh shit” og holdt seg til øye. ”Hva er det?” sier den andre. ”Jeg fikk en mygg i øyet!”

Mvh Jone S