Etter en lang dag er det jammen godt å sette seg ned foran maskinen å la mine skrivekåte kontorfingre løpe løpsk på tastaturet. To uker er gått siden vårt forrige stevnemøte. Tiden flyr når man har det moro sies det, men etter det jeg har hørt via kjente, flyr visst ingen ting lenger.
I dag ønsker jeg å starte med ukas blinkskudd, hentet fra treningen på fredag. Etter trening ble Jone Samuelsen og undertegnede igjen på feltet for å terpe avslutninger d.v.s. skudd fra ca 20 meter. Etter noen minutter dukket journalist Hans Eivind Øygaarden opp glad og fornøyd med dagens lunch mellom hendene. Pølsegryta og potetstappen skulle nytes rett bak mål på Rauland-tribunen, noe som sier at han sto laglig til for skudd som eventuelt gikk over mål. Jone fikk drømmetreff, men ballen stusset tverrliggeren og suste videre. Øygaarden rakk knapt å tenke, som han selv sa, og med ren refleks løftet han begge hendene opp for å beskytte ansiktet. Det han glemte i farta var at han fortsatt hadde maten mellom hendene, og som en vulkan sprutet hele lunchen over både ansikt og overkropp. Litt forfjamset, men like blid satte Øygaarden kursen mot toalettet for å fjerne potetstappe fra brillene og pølsebiter fra jakka. Kanskje ikke så morsomt å lese om dette, men undertegnede kan love dere at dette var meget komisk å være øyenvitne til.
Har fått med meg at blogge-venn "Fasiten" skal melde begge to på maraton i løpet av året. Har i grunn en indre stemme som sier til meg at det ikke kommer til å bli en kjempeopplevelse. Opplevelse blir det nok, og helt sikkert en opplevelse full av smerte og anger. Som kjent løper vi på ca hver bortekamp, og så vidt jeg vet har vi 12 bortekamper igjen. Lurer på om 10-12 løpeturer er grunnlag nok til å kjempe om medalje?, eller kanskje ikke.
Vår forrige løpetur i Kristiansand var en real høydare. Tok oss ikke mer enn fem minutter denne gangen før vi var borte fra både sti og løpbart terreng. Heldigvis har undertegnede en briljant militær karriere bak seg, med en stedsans som får Sølvpilen til å se ut som et ødelagt kompass. Fasiten var idretts-assistent i militæret d.v.s. at han ikke har vært i militæret. I disse kinkige situasjonene vi alltid havner opp i når vi er ute og løper er det greit at en tar kommandoen. Og naturlig nok er det meg, med mine erfaringer fra uttallige operasjoner ute i felten, som trer frem som lederen i flokken på to. Da vi endelig kom på rett spor igjen klarte selvfølgelig "fasiten" å tryne midt i det lekreste gjørmehullet. Hadde tatt seg bra ut om fysio`n ble skadet på løpetur før kampen. Heldigvis overlevde han fallet, og god kamerat som jeg er lo jeg ikke så altfor lenge. Naturlig nok synes "fasiten" at jeg er en pingle ettersom han alltid må løpe først, men så vidt jeg vet går ikke generalen eller feltmarskalken lengst frem i rekkene som skyteskive. Nei, da må fotsoldatene ofres først. At jeg er redd for dyr og insekter som han mener er vel noe dere kjære lesere ikke tror på.
Som alltid er dagene på jobb innholdsrike. Seriestarten for bedriftslaget nærmer seg, uten at nødvendigvis noen av de involverte partene gjør noe for å stille godt forberedt. Her er tydeligvis kilo og stor i kjeften to viktige nøkkelord for suksess. Trønderen som fortsatt leter etter sjela til RBK har booket oss inn på "Fort Falkum" sånn at vi kan feire årets første seier. Frank er selvutnevnt kaptein for en gjeng som har litt fotballferdigheter på banen, og ekstreme fotballferdigheter etter en stund på barkrakken. Fagermo er ikke meldt på "Gratishaugen", og det ryktes at de andre guttane på laget mener han i disse dager har blitt for tynn for å spille bedrift. Jeg er enda tynnere, men har skjønt at jeg kun er med for å løpe for de andre. Mistenker at Frank er redd for å miste både plassen sin og ikke minst kapteinsbindet. Det eneste han hadde stått igjen med hadde vært den karakteristiske snørrbremsen han prøver å dyrke frem under snyteskaftet. Skal han få en ekte trønderbart må han nok ta seg en tur på Felleskjøpet å kjøpe litt gjødsel. Å være trønder og bære navnet Frank uten en skikkelig kost under skaftet blir bare helt feil. Morten Aadalen er visstnok med på laget han også selv om han ikke jobber i familiebedriften, men han fikk wild-card av Frank fordi han hadde plass til alle i båten sin. Som dere skjønner så overlates ingen ting til tilfeldighetene.
Søndag møter vi Vålerenga i Oslo. Dette blir nok en gang en tøff bortekamp, men vi har gjennomført en god treningsuke og vi stiller godt forberedt. Supporterne til Odd har vært fantastiske i hele år, og vi ønsker og håper at flest mulig tar turen inn for å støtte laget. Vi sees der inne.
Heia Odd og et kommende maraton
Walk fra Nornes
Sist oppdatert: 2010-04-23 16:58:39 Artikkelen er lest 1713 ganger.
2010-10-23: Om engasjement, meninger og skattelistene...
2010-10-16: Løp Kari, løp!
2010-09-11: Russetreff og pelsdotter
2010-08-21: Morten Fevang styrer ungutta opp i høyden
2010-08-14: You`ll never walk alone..
2010-08-07: Nok trening eller skal vi trene mer?
2010-07-31: Puddelen Odd og klippestup
2010-07-24: Doping, sommer og lille-Mourinhos elever
2010-07-17: Viggo Venneløs
2010-07-12: Byste av Fagermo og litt om utskjelling..
2010-06-05: Onkel Skrue hos frisøren
2010-05-29: Avrevet achilles og fotballzombie
2010-05-22: Unge, og to gamle, i dyreparken
2010-05-15: Hva er det med kvinner og bundadsbeltet?
2010-05-08: Vår, og hvitvask..
2010-05-01: Hjernevask og Vålerenga
2010-04-24: Jone 1, Øygarden 0..
2010-04-17: Run Nornes, run!
2010-04-10: Skrivesperrer og (manglende) datakunnskap
2010-04-03: Sexy menn, ville kvinner og kosthold..
2010-03-27: - Sterke drops må brukes riktig..
2010-03-20: Gamle helter, verdensmestre og litt TV2
2010-03-13: Ventetiden er endelig over
2010-03-06: Jan-Thomas, bleier og fotballkamper
2010-02-27: 'Min venn støvsugeren'..
2010-02-20: Livsnytere og finsk fjernsynsteater
2010-02-13: These boots are made for walking
2010-02-06: Pølser og ydmyke trenere
2010-01-30: Verdensvante Oddere
2010-01-23: Konkurranser, luker og firedagersskjegg
2010-01-16: Støtteapparatet
