I dag søndag har jeg tilbrakt en uke i senga. Ikke personlig rekord, men tangering av tidligere sykdomshistorier.
Min siste ukes territoriale har vært soverommet, badet, stua. Jeg har beveget meg i slow motion mellom husets mange rom, men ikke vært utenfor døra. For å skille på døgnet har jeg skiftet til sort T-skjorte med ditto joggebukse på dagen og tilbake til hvit om natten. Håret har hatt bedre fasong og øynene har sett bedre dager.
Jeg er i det store og hele alltid frisk og rask, bank i bordet.
Tar tran, spiser fem om dagen, fisk og hvitt kjøtt. Drikker mer vann en vin. Trener 4-5 ganger i uka - ja ikke den siste uka her da.
Jeg vet akkurat når og hvor jeg ble syk. Sist torsdag var jeg sammen med kollegaer i Norsk Toppfotball, på seminar. Arrangementet var lagt til Color Fantasy. Så fra kl 11- 19 torsdag og fredag satt jeg i et iskaldt auditorium, hørte på dyktige foredragsholdere, mens båten brakte oss tur retur Kiel. Air condition og undertegnede har et meget anstrengt forhold. Jeg vet at jeg blir syk av iskaldt trekk i nakken. Det er en familiesvakhet. Vi tåler alt unntatt trekk.
Vi har mange historier hjemme hvor vi ungene løp huset rundt etter kilden for trekkeren fatteren kjente. Han tok aldri feil, og vi fant alltid synderen. Et vindu på gløtt, en halvåpen dør, en åpen lufteluke. Fatteren kjente trekken i et nøkkelhull. Legg merke til at broren min sjelden er fotografert uten digre sjal rundt halsen - nå vet dere hvorfor.
Jeg kjente selvfølgelig is gufset på båten. Først flyttet jeg rundt på seteradene i auditoriet. Det så sikkert litt pussig ut når jeg prøvesatt 5-6 kliss like seter i hver kaffe pause. Mine kollegaer i fotballverden stusset nok da jeg skiftet plass hele tiden. Jeg lette etter plassen uten isgufs fra oven, men det så sikkert ut som jeg var på sjekkern. Så skaffet jeg meg skipets største sjal rundt halsen, men jeg var for sent ute. På mandag var det ODD-RBK og etter kampen var det rett hjem i senga. I motsetning til Morten F. er jeg ikke blitt utskrevet.
Her hjemme har Nilsen, mannen min, puslet rundt meg med kaffe, nypete, ny tørkerull, ferske aviser og mat. Han lot seg vaksinere mot influensa i vinter og er dermed immun mot sin kones bakterieflora. Sånn går no dagan...
Det er rart hvordan verden går videre uten meg . Her har jeg ikke vært på jobb på en uke, og alt fungerer som det pleier. På tirsdag ble GF sitt frokostmøte gjennomført uten meg, selvfølgelig uten at noen merket det minste at ”frokostmøtesjefen ”var syk. Flaks med Kr. himmelfart på torsdag så ble det en arbeidsdag mindre å ”miste”.
Nå bekymrer jeg meg for familiedagen på tirsdag. Vi har invitert alle sponsorer på stadion og skal ha rebus for barna. Planen var at den skulle Morten F. og jeg lage etter RBK kampen. Her ligger jeg – og Vangen har hatt annet å tenke på en rebus oppgaver.
Mitt depot av ”cold&flu” remedier, hamstret inn på Boots utaskjærs begynner å tømmes. Rosa, oransje, hvite og gule tabletter har gått unna. Brusetabelletter, glaserte, runde og avlange. Jeg har svelget unna for å bli frisk igjen. Ekte Strepsils som lammer hals og svelg har gått unna som sukkertøy.
Apropos svelge. Det eneste organet som fungerer som vanlig er appetitten. Det er også en familie ”svakhet”. Uansett sykdomshistorie har vi alltid hatt god appetitt på mat, sier min mor som har greie på sånt.. Så her har jeg ligget rett ut i en uke og spist som jeg vanlig, dvs. godt. Det er jo en grunn til at jeg trener ofte. Det er jo for å holde forbrenningen oppe i tillegg til formen. Jeg elsker mat. Det er en naturlig følge av å ha vokst opp med fire dagligvare butikker.
Min søster som av alle ting er syklepleier, sendte meg god bedring hilsen på onsdag. Pedagogisk la hun til melding om at hun hadde vært ute og løpt 10 km før frokost. Snakk om å tråkke på ei som bokstavelig talt ligger nede. Vi trener til halvmaraton i september, og her ligger jeg på syvende dagen uten å ha løpt en meter.
Min treningskompis for sommerferien på Naxos i juli gleder seg over at jeg har en forsvikt. Han fantaserer om å løpe fra meg. Nå lurer jeg på om det er flere som har feberfantasi. Han har jeg utstyrt med kamelsekk, sånn som du kan drikke av når du er ute og jogger, uten og måtte stoppe. Drikkepausene har tidligere gitt han legitime små pauser mellom Naxos sentrum og Agio Anna.
En liten influensa skal ikke stoppe meg i å holde ungdommen bak meg. Da må jeg brekke beinet, og med de små bevegelsene jeg driver med fortiden, er sjansen for det minimal...
Sutre, sutre. Nå er det tid for ny pille, tror jeg tar en rød- siden det er søndag.
Med feberfantasi og tett hode, sår hals men ellers i live...
Kjersti
Sist oppdatert: 2011-06-05 20:50:25 Artikkelen er lest 2887 ganger.
2011-08-10: Ord, Fair Play og borteseier
2011-07-07: Ferieeee!
2011-06-19: Skjerpings!
2011-06-05: Jeg er syyyk..
2011-05-29: Vil du bli min nye sjef?
2011-05-09: Sola skinner på Falkum, det blir 3 poeng
2011-04-07: Kampblogg
2011-03-19: Sesongstart 2011
2011-03-11: 10 års jubileum
2011-03-06: Ski-samvittighet
2011-02-08: Hjemmeseier!
2011-01-28: Skrive sperre og sesongstart nr 10
2010-12-06: Julenisser og hai-invasjon
2010-11-17: Det GÅR an på Rauland
2010-11-09: Lykke..
2010-10-29: Siste natt med gjengen
2010-10-22: Tale er sølv..
2010-10-13: Ute med skade
2010-10-07: Speed-dating på spa
2010-09-24: Blåmandag på en torsdag
2010-09-16: Skagerak Dag på Skagerak Arena..
2010-09-07: Fotballfrokost for fulle tribuner
2010-08-31: En GREPa dag på jobb..
2010-08-24: Debutant på Lerkendal med champagne faktor
2010-08-17: Cup er cup - og spille med samme drakta er flott
2010-08-10: Kjersti gjør ting hun ikke kan
2010-08-03: Kampforberedelser på høye hæler
2010-07-27: Fisefine damer
